Inkassogebyrer – Hvilke gebyrer kan jeg pålegge kunden?

Hvert år sendes det ut et betydelig antall fakturaer fra norske virksomheter, og i de fleste tilfeller blir betalinger gjennomført innen forfall. Likevel vil noen bedrifter fra tid til annen oppleve manglende betaling fra kunder. Årsakene til dette kan variere fra forglemmelser til alvorlige betalingsproblemer. Ved manglende betaling vil mange kreditorer velge å benytte inkasso, enten gjennom egeninkasso eller ved bruk av et inkassoselskap.

Men hvilke gebyrer er det lovlig å pålegge i inkassosaker, og når kan de ilegges? Denne artikkelen gir en oversikt over regelverket for inkassogebyrer iht. inkassoloven og forsinkelsesrenteloven. 

Hva er inkassogebyrer?

Inkassogebyrer refererer til de lovbestemte kostnadene en kreditor eller inkassoselskap kan kreve ved forsinket betaling. Disse gebyrene er regulert i inkassoloven og inkassoforskriften. Det er viktig å skille mellom ulike typer kostnader i forbindelse med inndrivelse av krav:

• Inkassogebyrer (inkassosalær): Kostnader knyttet til selve inkassoprosessen
• Purregebyr: Gebyr som kan kreves ved utsendelse av purring/inkassovarsel
• Forsinkelsesrenter: Renter som påløper fra forfallsdato iht. forsinkelsesrenteloven
• Kompensasjonsgebyr (EU-gebyr): Et fast gebyr ved forsinket betaling i B2B-forhold

Inkassosalærene er fastsatt i forskrift og differensieres basert på kravets størrelse og om inkasseringen skjer ved egeninkasso eller gjennom et inkassoselskap. 

Du kan besøke Finanstilsynet sine nettsider for oversikt over de utenrettslige inndrivningskostnadene.

Det du bør vite om inkassogebyrer

For at inkassosalær lovlig skal kunne pålegges, må skyldneren ha misligholdt betalingen.

Dette innebærer at:

1. Betalingsfristen er overskredet
2. Det er sendt et inkassovarsel som oppfyller lovens krav. Varselet må ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
3. Inkassosalæret beregnes etter gjeldende satser 

Inkassosalærer kan pålegges tidligere i inkassoprosessen, ofte etter 1-3 purringer og eventuelt et kompensasjonsgebyr for forsinket betaling mellom næringsdrivende.

Satsene for 2026

Fra 2026 gjelder følgende satser:

Satser ved krav mot privatperson når oppdragsgiver har fradragsrett for merverdiavgift

Satser ved krav mot næringsdrivende når oppdragsgiver har fradragsrett for merverdiavgift

Satser ved krav mot privatperson når oppdragsgiver ikke har fradragsrett for merverdiavgift

Satser ved krav mot næringsdrivende når oppdragsgiver ikke har fradragsrett for merverdiavgift

Hva er forskjellen på en enkel og en tung inkassosak?

Når det skal pålegges inkassosalær, skilles det mellom enkle og tunge saker. Forskjellen mellom disse har betydning for hvilket gebyr som kan kreves, og er definert i inkassoforskriften.

Enkel inkassosak

En sak regnes som enkel dersom skyldneren betaler etter første betalingsoppfordring (etter inkassovarselet) uten at det har vært nødvendig med ytterligere tiltak fra inkassoselskapets side.

Eksempler:

• Kunden betaler innen fristen som er angitt i betalingsoppfordringen.
• Det er ikke nødvendig med gjentatte purringer, telefonhenvendelser eller rettslige skritt.

Tung inkassosak

En sak klassifiseres som tung dersom inndrivelsen krever mer omfattende arbeid eller oppfølging utover første betalingsoppfordring.

Eksempler:

• Det må gjennomføres flere henvendelser via telefon, brev eller e-post.
• Skyldner forsøker å unndra seg betaling eller bestrider kravet.
• Saken går videre til rettslig inndrivelse.

Jo mer omfattende arbeidet er med å få inn pengene, jo høyere salær kan kreditor eller inkassoselskapet kreve, innenfor de lovbestemte satsene.

Når kan kompensasjonsgebyr kreves?

Kompensasjonsgebyret, ofte kalt EU-gebyret, er et standardgebyr som kan kreves ved forsinket betaling mellom næringsdrivende (B2B). Gebyret er hjemlet i forsinkelsesrenteloven og bygger på et EU-direktiv som skal sikre at kreditor får dekket deler av inndrivelseskostnadene.

Hvem kan kreve kompensasjonsgebyr?

• Kun næringsdrivende kan kreve gebyret, og det må være et forretningsforhold mellom to selskaper eller organisasjoner.
• Gebyret gjelder ikke ved krav mot privatpersoner (forbrukere).

Hvor mye kan kreves?

• Per 2026 er kompensasjonsgebyret satt til kr 460,- per krav.
• Gebyret kommer i tillegg til forsinkelsesrenter og eventuelle inkassosalærer.

Når kan det kreves?

• Så snart betalingsfristen er overskredet, kan kreditor kreve gebyret – det kreves ikke inkassovarsel først.
• Det kan kreves uavhengig av beløpets størrelse, men gebyret må ikke overstige selve hovedkravet i småsaker.

Praktisk bruk

Kompensasjonsgebyret legges ofte automatisk til ved forfalte B2B-fakturaer, men det bør likevel kommuniseres klart i fakturavilkårene.