Gjeldsbrevloven
Gjeldsbrevloven regulerer rettighetene og pliktene knyttet til gjeldsbrev i Norge. Loven ble opprinnelig vedtatt i 1986 og har senere blitt revidert, blant annet i 1995, 2006 og 2014. Den fastsetter juridiske rammer for utstedelse, overdragelse og foreldelse av gjeldsbrev, og sikrer både skyldnerens og kreditorens rettigheter.
Hva er et gjeldsbrev?
Et gjeldsbrev er et skriftlig og juridisk bindende dokument der en skyldner forplikter seg til å betale en bestemt sum til en kreditor. Dokumentet inneholder vanligvis informasjon om:
- Lånebeløp
- Eventuelle renter
- Nedbetalingsvilkår
- Partenes navn og kontaktinformasjon
Gjeldsbrev brukes ofte i forbindelse med lån mellom private parter eller bedrifter.
Typer gjeldsbrev
Gjeldsbrevloven skiller mellom to hovedtyper:
- Omsetningsgjeldsbrev (kapittel 2): Disse kan overdras til en ny kreditor og omfatter:
- Gjeldsbrev som krever betaling til ihendehaveren
- Gjeldsbrev som krever betaling til en spesifisert person eller ordre
- Gjeldsbrev som gir pant i registrerte skip eller luftfartøy
- Enkle gjeldsbrev (kapittel 3): Disse er utstedt til en bestemt kreditor og kan ikke fritt omsettes. Hvis et gjeldsbrev ikke oppfyller kriteriene for å være et omsetningsgjeldsbrev, regnes det automatisk som et enkelt gjeldsbrev.
Foreldelse av gjeldsbrev
Gjeldsbrevloven regulerer også foreldelse av gjeldsbrev, som innebærer at kreditor mister retten til å kreve betaling etter en viss tid:
- Enkle gjeldsbrev: Foreldes etter 10 år fra forfallsdato
- Omsetningsgjeldsbrev: Foreldes etter 3 år fra forfallsdato
Dersom foreldelsesfristen utløper uten at kreditor har krevd inn gjelden, kan verken kreditor, inkassoselskapet eller en advokat kreve inn gjelden gjennom rettslige tiltak.
