Konkursbegæring
En konkursbegjæring er en formell anmodning til tingretten om å åpne konkurs over en skyldner – enten det er en privatperson eller en virksomhet. Begjæringen kan fremsettes av skyldneren selv (egenbegjæring) eller av en kreditor (kreditorbegjæring).
Formålet med en konkursbegjæring
Konkursinstituttet har to hovedformål:
- Sikre verdier i skyldners eiendeler slik at disse fordeles likt mellom kreditorene.
- Forhindre favorisering, hvor skyldner betaler enkelte kreditorer fremfor andre.
En konkurs åpner for at en nøytral bostyrer får kontroll over skyldners økonomi og eiendeler.
Vilkår for konkurs – krav om insolvens
Før retten kan åpne konkurs, må følgende vilkår være oppfylt:
- Skyldner må være insolvent, det vil si varig betalingsudyktig.
- For selskaper: Det må være sannsynlig at virksomheten ikke kan betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
- For privatpersoner: Det må foreligge insolvens, og normalt et misligholdt pengekrav.
Dersom skyldner kun nekter å betale, men har midler til å gjøre det, kan ikke konkurs åpnes – da må andre rettslige virkemidler som inkasso, tvangsfullbyrdelse eller rettslig prosess benyttes.
Hva skjer etter at konkurs åpnes?
Dersom retten åpner konkurs:
- Skyldner mister råderetten over sine eiendeler.
- Det oppnevnes en bostyrer (som regel en advokat) som håndterer boet.
- Bostyrer kartlegger eiendeler og gjeld, og realiserer verdier.
- Fordeling skjer etter prioritetsreglene i dekningsloven.
📌 Ved personlige konkurser gjelder «trangsfordel» (trangsbeneficiet): skyldner får beholde nødvendige eiendeler for et enkelt livsopphold.
Gjeld blir ikke automatisk slettet
En konkurs fjerner ikke personlig gjeld med mindre den er fullt dekket gjennom bobehandlingen. De fleste må søke gjeldsordning i etterkant for å få ettergivelse av restgjeld.
For enkeltpersonforetak og næringsdrivende er det ofte adgang til forenklet gjeldsforhandling eller frivillig avvikling.
Kreditorbegjæring vs. egenbegjæring
Kreditorbegjært konkurs:
- Må dokumentere forfalt og misligholdt krav.
- Må ofte stille sikkerhet for omkostninger (ca. 30–40 000 kr, fastsatt av retten).
- Brukes av kreditorer, inkassobyråer, leverandører eller offentlige instanser.
Egenbegjæring:
- Skyldner erkjenner selv insolvens.
- Privatpersoner er fritatt for rettsgebyr.
- Selskaper må stille sikkerhet for bobehandling.
Kostnader ved konkursbegjæring
| Kostnadstype | Beløp (NOK) | Beskrivelse |
| Rettsgebyr for åpning av konkursbo | 5716 kr | Gebyr for åpning av konkursbo (4,35 x rettsgebyr) |
| Sikkerhetsstillelse for boomkostninger | 65 700 kr | Sikkerhet for bostyrerhonorar og administrative kostnader (50 x rettsgebyr) |
| Gebyr ved innstilling eller tilbakelevering | 5256 kr | Redusert gebyr ved innstilling eller tilbakelevering av konkursbo (4 x rettsgebyr) |
| Fritak for sikkerhetsstillelse | Varierer, kan innvilges ved søknad | Fritak for sikkerhetsstillelse kan gis til arbeidstakere, skyldner eller offentlige myndigheter |
| Totale kostnader ved konkursbegjæring (estimert) | 50 000 – 250 000 kr | Estimert total kostnad avhengig av sakens kompleksitet |
Hvordan anmelde krav i et konkursbo?
Alle konkursåpninger kunngjøres offentlig på www.kunngjoring.no. Hvis du er kreditor, må du:
- Anmelde kravet til bostyrer innen fristen (som regel 4 uker).
- Dokumentere kravet med faktura, avtale eller tilsvarende.
- Sjekke at inkassoselskap eller advokat gjør dette for deg ved behov.
Viktig informasjon
- Konkursbegjæringen må fylles ut korrekt – bruk domstol.no for maler og veiledning.
- En avvist begjæring kan medføre kostnader for den som begjærer konkurs.
