Inkassoprosess – slik foregår en inkassosak

I Norge kan kreditor selv eller et inkassoselskap håndtere hele eller deler av inkassoprosessen.

Det er ingen grunnleggende forskjell på hva en kreditor eller et inkassoselskap kan og har lov til å gjøre i inkassosaker, men det som skiller dem er hvordan, hvor ofte og av hvem tiltakene blir utført av. 

For å drive et inkassoselskap i Norge må man ha tillatelse fra Finanstilsynet. Denne tillatelsen sikrer at virksomheten følger gjeldende lover og regler, og at de ansvarlige personene ikke har vært straffet eller har betydelig gjeld.

Det er flere autoriserte inkassoselskaper i Norge, og du finner en oversikt på Finanstilsynets nettside. Det er verdt å merke seg at ikke alle inkassoselskaper tilbyr hjelp i alle typer inkassosaker; noen spesialiserer seg for eksempel på spesifikke bransjer.

Foretar kreditor selv inkassoprosessen, kalles dette egeninkasso.

Hvilke verktøy som er nødvendige i en konkret sak, avhenger av mange faktorer – men viktigst er debitors vilje og evne til å betale, samt beløpets størrelse.

Hos oss har vi mange års erfaring med inkasso, kombinert med avansert teknologi. Dette gjør at vi kan skreddersy en inkassoprosess som gir best mulighet for å få tilbake pengene dine.

Noen ganger kan det skje at inkassoprosessen ikke fører frem – debitor betaler ikke, eller overholder ikke en inngått avdragsavtale. I slike tilfeller kan tvangsfullbyrdelse via namsmannen være neste steg. Dette innebærer at inkassosaken går fra å være utenrettslig til å bli en rettslig prosess.

For å starte en rettslig inkassoprosess må kreditor eller inkassoselskapet sende inn en begjæring til namsmannen. Denne begjæringen må inneholde alle nødvendige opplysninger om saken, inkludert kreditors og debitors detaljer, samt beløpets størrelse.

Det er et krav at det er sendt et inkassovarsel med en betalingsfrist på 14 dager før saken sendes til namsmannen. Den rettslige prosessen kan ikke starte uten at inkassovarselet er sendt og alle formaliteter er oppfylt.

Når saken er oversendt til namsmannen, vil namsmannen vurdere om utleggsbegjæringen er gyldig. Hvis kravet er gyldig, sender namsmann en kopi av utleggsbegjæringen til debitor. Namsmann oppfordrer så debitor til å opplyse om forhold som kan ha betydning for saken og namsmann vil også be om at debitor opplyser om sine eiendeler. Deretter kan debitor komme med innvendinger mot kravet eller andre sider ved begjæringen. I slike tilfeller hvor debitor reiser innvendinger, vil saken overføres til forliksrådet. 

Når datoen for utleggsforretningen har kommet, vurderer namsmann de opplysningene som er lagt frem og avgjør til slutt om beløpet skal bli trukket fra inntekten til debitor, om det skal tas pant i debitors eiendeler eller om saken skal avsluttes med “intet til utlegg”. Dersom saken avsluttes med “intet til utlegg”, avbrytes fristen for når kravet blir foreldet. Det gis da en ny foreldelsesfrist på 10 år.

Inkassosaker og debitorer er ofte forskjellige, og derfor er det få inkassoprosesser som er like. Vi får imidlertid mange generelle spørsmål om inkassoprosesser. Her har vi forsøkt å besvare noen av de vanligste spørsmålene.