6 gode råd for en bedre privatøkonomi

Collectia er et moderne inkassoselskap som bruker ledende teknologi, jurister og erfarne gjeldsrådgivere for å hjelpe norske selskaper å få betalt for ubetalte fakturaer.

Collectia har noen av Norges dyktigste gjeldsrådgivere som daglig hjelper norske privatpersoner og bedrifter med deres økonomiske situasjon.

Som et inkassoselskap har vi i Collectia et stort samfunnsansvar for å tilby vår kunnskap og teknologi som kan hjelpe så mange som mulig med deres økonomiske utfordringer – til fordel for norske bedrifter og privatpersoner.

Med vår mer enn 150-årige erfaring som profesjonelt inkassoselskap gir vi deg våre 6 beste tips om hvordan du som privatperson kan få en bedre privatøkonomi. 6 tips som utvilsomt vil gavne din økonomi.

1. Skaff deg oversikt

Nøkkelen til en god økonomi er å ha oversikt over den. Uansett hvordan din økonomiske situasjon ser ut, er det nødvendig å ha oversikt over inntekter og utgifter, ellers vet du ikke hva du navigerer ut ifra.

Dessverre har mange en manglende eller ingen oversikt over sin økonomi – og ofte er det utgiftssiden som mangler komplett oversikt.

Vårt råd er at du skaffer deg en oversikt over din månedlige økonomi. Start med en helt enkel Excel-fil eller et papir – der du skriver ned inntektene dine minus utgiftene dine. Det kan virke enkelt, men start slik.

Nettbanken din kan ofte gi en god oversikt over utgiftene dine hvis du bruker bankkortet ditt til å betale for de fleste tingene.

Hvis du har mange kontantutgifter, kan det imidlertid være en utfordring å rapportere om utgiftene.

Start med å skrive ned alle dine faste utgifter. Merk deg at det kan være utgifter som trekkes årlig, halvårlig, kvartalsvis og månedlig. Deretter vet du hva ditt disponible beløp er hver måned.

2. Lag et budsjett – og hold deg til det

Når du har oversikt over inntektene og utgiftene dine, er du klar til å lage et budsjett.

Vi anbefaler å lage et budsjett i for eksempel Excel eller i Googles gratis regnearkprogram Google Sheets. Det er den mest fleksible metoden å gjøre det på. På den måten kan du tilpasse og legge til utgiftene dine løpende. Hvis du bruker Google Sheets, har du enkel tilgang til budsjettet ditt på smarttelefonen din ved å laste ned Google Sheets som en app.

Budsjettet gir deg oversikt over inntektene dine og faste utgifter (husleie, telefon, strøm, vann og varme). På den måten vet du hvor mye penger du har til mat, klær, underholdning og annet. Beløpet du har til disposisjon etter at du har betalt de faste utgiftene dine, kalles ofte det disponible beløp.

Når du har laget denne oversikten og vet hva ditt disponible beløp er, kan du deretter fordele hvor mye penger du har for eksempel til mat, klær og underholdning. Sørg for å sette et realistisk beløp – og hold deg til det, ellers kan det fort gå galt.

3. Kutt unødvendige utgifter

Som nevnt tidligere, er ditt disponible beløp dine inntekter minus dine faste utgifter – et beløp som selvfølgelig kan variere mye fra husholdning til husholdning.

Mange mennesker kan imidlertid ha stor innvirkning på sitt disponible beløp. Ofte trenger man ikke endre sine inntekter, men heller se på utgiftene.

I mange tilfeller vil du oppdage at du har mange små betalinger spredt over en måned som til slutt utgjør en stor sum. Hvis du for eksempel har en grunnpakke for TV og 2-3 strømmetjenester, kan utgiftene se slik ut:

Viaplay Totalt: 749 kr/mnd

TV 2 Play Familie: 209 kr/mnd

Netflix Premium: 159 kr/mnd

HBO Nordic: 119 kr/mnd

Isolert sett er hverken 119 kr eller 159 kr per måned for de fleste mennesker spesielt mye penger, og derfor er det ofte noe vi ikke tenker så mye på. Men det ovennevnte eksempelet er en månedlig kostnad på 1236 kroner – altså over 14 800 kroner per år, bare for TV og strømmetjenester.

Ved å kutte unødvendige utgifter (abonnement, strømmetjenester og lignende) kan det ofte være tusenvis av kroner å spare hver måned.

Det kan også være en god idé å gå gjennom dine forsikringspolicyer og eventuelt be om tilbud for å se om du kan få en billigere løsning som samtidig dekker dine behov. Du kan også undersøke hvor mye data og taletid du faktisk trenger ved å kontakte din telefonoperatør. Kanskje kan du senke abonnementet ditt til en billigere løsning som fortsatt passer forbruksmønsteret ditt.

4. Matkostnadene er dyre

Det er ingen hemlighet at inflasjonen øker, og det er spesielt strøm, drivstoff og matvarer som fortsetter å drive opp inflasjonen.

I Norge har matvareprisene økt med 11,5 prosent det siste året. For eksempel har prisen på kaffe steget med 27 %. Men også fisk, smør og mel har hatt en betydelig prisoppgang.

De stigende matvareprisene legger press på norske husholdninger. En famile på fem har nå i gjennomsnitt en månedlig utgift på 14 000 kr for matvarer.

Vårt råd er, akkurat som med alle andre budsjettposter, at du setter av din ønskede månedlige utgift i budsjettet ditt og holder deg til den.

Alle undersøkelser viser også at det kan være mye penger å spare ved å handle stort – dvs. noen ganger i uken. Dermed unngår du impulskjøp og kjøper ikke varer som du egentlig ikke trenger.

Et annen tips for å unngå belastningen fra de stigende matvareprisene er å følge de offisielle kostanbefalingene og redusere matsvinnet. Lag en matplan og utnytt de råvarene du har. Hvis du har rester fra middagen, spis restene til lunsj eller middag dagen etter, eller frys restene for en annen dag.

5. Kontakt inkassoselskaper – hvis du har blitt sendt til inkasso

Hvis du har mange ubetalte fakturaer, gjeld og lån som for eksempel har gått til inkasso hos et inkassoselskap eller en bank, er det en god idé å kontakte dem.

De fleste er klar over at du kan ha problemer med å betale det utestående beløpet akkurat nå. Derfor er de ofte villige til å inngå avtaler, gi rabatter på beløpet, stoppe renter, ordne avbetalingsplaner eller lignende.

Vi anbefaler derfor at du kontakter kreditorene dine når du har fått oversikt over økonomien din. Det er vanligvis mye billigere enn å ikke gjøre noe. De fleste krav og ubetalte fakturaer som for eksempel er hos et inkassoselskap, belastes ofte med over 10% årlig rente – eller 10 000 kroner for hver 100 000 kroner du skylder. Det blir mye hvis du med andre ord ikke har en avbetalingsplan eller ikke gjør noe i det hele tatt.

6. Opprett en budsjettkonto

De fleste har en budsjettkonto, men dessverre er det også mange som ikke har det – og det kan være farlig!

Når du har fått oversikt over økonomien din og opprettet en budsjettplan, vet du nøyaktig hva de månedlige utgiftene dine er for de viktige faste kostnadene dine: leie, strøm, vann, varme osv.

Fra dette beløpet bør du overføre en fast månedlig sum til en konto der utgiftene dine trekkes fra. Denne kontoen må IKKE brukes til uforutsette kostnader. På denne måten sikrer du at alle de faste kostnadene dine betales hver måned. En slik konto kalles en budsjettkonto.

Hvis du ikke allerede har en budsjettkonto, bør du diskutere med banken din om å etablere en. De kan ofte også hjelpe deg med å registrere betalingene dine hos NETS, slik at du ikke selv trenger å gjøre det.