Betalingsfrist

Daglig utfører vi en eller annen form for handling, enten gjennom kontantsalg eller ved kredittbetaling, der en faktura skal betales innen en bestemt periode. 

Betalingsfrist er datoen, hvor en kunde senest skal betale for varen eller tjenesten. Dette begrepet kalles også for forfallsdato. Vi har valgt å bruke begrepet “betalingsfrist”, som også benyttes i renteloven.

Ved kontantsalg, hvor kunden kjøper en vare i en fysisk butikk, er betalingsfristen det tidspunktet kunden mottar varen. Det er ingen faste regler for hvor lang kredittperiode en bedrift kan tilby en kunde.

Regler for betalingsfrist

Som utgangspunkt skal dine kunder betale for dine varer og tjenester når de mottar dem. Kunden kan altså ikke kreve å motta en vare og først betale senere. Driver du fysiske butikk, klesbutikk, verksted eller lignende, mottas betaling som regel umiddelbart når varen er utlevert til kunden. 

Hvis din bedrift velger å gi kunden mulighet til å betale en faktura senere, yter du kreditt. Det er din beslutning som bedrift å fastsette denne kredittperioden, som kan variere fra umiddelbar betaling til flere uker eller måneder.

Hvis det ikke er avtalt betaling av en faktura, og det ikke er angitt en betalingsfrist, skal fakturaen senest være betalt 30 dager etter mottakelsen i henhold til bestemmelsene i forsinkelsesrenteloven.

Hvis du ikke overholder din betalingsfrist, kan det få flere konsekvenser, inkludert pålegg av ytterligere kostnader og inkassopågang. 

Konsekvenser ved oversittende betalingsfrist

Hvis en kunde ikke overholder sin betalingsfrist, det vil si betaler for sent eller ikke betaler i det hele tatt, er det en rekke konsekvenser og muligheter som din bedrift må være oppmerksom på.

Som utgangspunkt har du som bedrift rett til å pålegge renter, purregebyrer og et kompensasjonsgebyr (kun for næringskunder), hvis en kunde ikke overholder sin betalingsfrist.

Hvis en betalingsfrist er overskredet, og en kunde ikke har betalt rettidig, er dette også tidspunktet hvor du har mulighet for å vurdere neste skritt, som for eksempel inkasso. Du kan verken sende purringer eller starte inkasso før betalingsfristen er overskredet.

Når er betalingsfristen overholdt?

I teorien skal en bedrift få betaling for sine varer og/eller tjenester på dagen for betalingsfristen. I praksis er dette ofte ikke mulig når en betaling gjennomføres via for eksempel nettbank, siden pengene ofte er hos mottakeren (kreditor) neste bankdag (virkedag). Derfor anses en betalingsfrist normalt for å være overholdt når kjøperen (debitoren) har gjennomført betalingen på dagen for betalingsfristen.

Fordeler og ulemper ved lang betalingsfrist

Å yte kreditt til kunder og gi lange betalingsfrister, kan både ha fordeler og ulemper.

En typisk kredittperiode for en bedrift er 7, 10, 14 eller 30 dager. Dette er ofte historisk betinget og bundet til tradisjonen for “slik har vi alltid gjort det”. En annen årsak kan være bransjens karakter, markedet eller kunden som har forhandlet seg til en kredittperiode. Matvarebransjen og håndverkere har for eksempel historisk sett oppnådd gode kredittavtaler hos sine leverandører for å forbedre deres kontantstrøm. Derfor kan kreditt være et konkurranseparameter.

En ulempe ved å gi for lange kreditter er den innebygde risikoen for at kunden ikke betaler for de varer og tjenester som kunden har mottatt og muligens brukt. I slike tilfeller kan inkasso være til hjelp.

Betalingsfrist og betalingsdato

Begrepene “betalingsfrist” og “betalingsdato” blir forvekslet av både private, bedrifter og av og til regnskapsprogrammer.

Selv om de to begrepene i praksis ofte kan være det samme, er det viktig å fastslå at betalingsfrist er datoen hvor kunden senest skal betale, mens betalingsdato er datoen hvor kunden faktisk foretar betalingen. Les mer om betalingsdato her.