Insolvent
Hva betyr det å være insolvent?
Insolvens er et juridisk begrep som beskriver en situasjon der en privatperson eller virksomhet ikke lenger er i stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller. Begrepet har sitt opphav i latin, via italiensk insolvente, og er i norsk rett en sentral forutsetning for blant annet åpning av gjeldsforhandling eller konkurs.
Når anses man som insolvent?
Et krav for å anses som insolvent etter norsk rett er at betalingsudyktigheten er varig, og ikke bare midlertidig. Dette betyr at skyldneren over en viss tid ikke har vært i stand til å dekke sine løpende økonomiske forpliktelser – som fakturaer, lån eller skatter – og det heller ikke er utsikter til forbedring innen overskuelig fremtid.
Insolvens er en sentral vurderingsfaktor ved blant annet:
- Åpning av konkurs (jf. konkursloven § 60)
- Tvangsakkord og gjeldsforhandling
- Vurdering av utleggsforretninger (etter tvangsfullbyrdelsesloven)
Teknisk insolvens
Teknisk insolvens viser til en situasjon der skyldnerens samlede gjeld overstiger verdien av vedkommendes eiendeler – altså en negativ formuesverdi – selv om betalingsevnen fortsatt er til stede.
Eksempelvis:
Dersom en person har boliglån på 1 million kroner, men boligens markedsverdi er 800 000 kroner, er vedkommende teknisk insolvent. Så lenge den løpende betjeningen av gjelden ivaretas, vil teknisk insolvens vanligvis ikke medføre noen umiddelbare konsekvenser.
Teknisk insolvens i seg selv er ikke tilstrekkelig grunnlag for konkurs eller rettslig inngripen – det er faktisk insolvens (manglende betalingsevne over tid) som er avgjørende.
Insolvenserklæring i namsretten
En skyldner kan i visse tilfeller bli erklært insolvent av namsretten, enten etter egen begjæring eller som følge av en utleggsforretning hvor det fastslås at skyldneren verken har utleggstrekkbar inntekt eller aktiva.
Ved innvilgelse av slik erklæring, blir skyldneren midlertidig vernet mot nye utleggsforretninger i en periode på 6 måneder, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13.
Begrensninger under insolvenserklæringen
I løpet av denne fredningsperioden gjelder en rekke restriksjoner for skyldneren, blant annet:
- Skyldner kan ikke anskaffe eller disponere over vesentlige verdier
- Overføringer av formuesgoder til andre kan anses ugyldige
- Nye eiendeler kan fortsatt være gjenstand for utlegg dersom det økonomiske forholdet endres
Ved brudd på reglene kan insolvenserklæringen oppheves, og kreditorene kan igjen igangsette tvangsfullbyrdelse.
