Låntaker

En låntaker er enten en privatperson eller en virksomhet som låner penger fra en långiver. Dette betyr at det alltid er minst to parter i et låneforhold: en låntaker og en långiver – en som låner penger, og en som låner dem ut.

Både låntaker og långiver kan være privatpersoner eller virksomheter, men i Norge er långiver ofte en bank, et kredittinstitutt eller en annen finansinstitusjon.

Dette gjelder også i kunde- og leverandørforhold, hvor partene ofte omtales juridisk som debitor og kreditor.

Den typiske låntakeren

I Norge blir de fleste på et tidspunkt i livet låntakere – for eksempel når en privatperson kjøper bolig, finansierer en bil eller tar opp et forbrukslån. Virksomheter kan også bli låntakere når de trenger å finansiere en ny maskin, bygning eller vekst.

Mange nordmenn blir låntakere fordi vi har et godt utviklet bank- og kredittsystem som gjør det lettere for folk å eie bolig. Dette skiller seg fra for eksempel Tyskland, hvor mange leier bolig fremfor å eie, en trend som også ses i flere europeiske storbyer der det ofte er rimeligere å leie enn å eie.

Tre gode råd til deg som skal bli låntaker

Hvis du låner penger fra en bank eller et kredittinstitutt, er du som regel godt beskyttet av regelverket for finansielle virksomheter. Dokumentasjon og vilkår er ofte tydelige og veldokumenterte for både låntaker og långiver.

Dette gjelder dessverre ikke alltid for lån mellom privatpersoner, mellom to virksomheter, eller mellom privatpersoner og virksomheter – det vil si lån utenfor banker og finansinstitusjoner.

Som inkassoselskap ser vi ofte at mange glemmer å dokumentere lån skikkelig, noe som kan få store konsekvenser for både låntaker og långiver. Her er tre gode råd:

Sørg for at lånet er veldokumentert, for eksempel gjennom et gjeldsbrev.
Beskriv alle vilkår for lånet i gjeldsbrevet.
Rådfør deg med en advokat eller annen rådgiver dersom du har spørsmål om lånet.