Skip to main content
Inkassobransjen - Hvem jagde Robin Hood til skogs
Sebastian S. •
19/12/2018

Inkassobransjen: Hvem jagde Robin Hood til skogs?

KRONIKK: De siste ukene har man i media fått et inntrykk av at regelverket er tilrettelagt slik at inkassobransjen kan begå økonomiske overgrep mot den alminnelige samfunnsborger. Men henger dette egentlig på greip, og hva med statens egen rolle?

Når inkassofaglig inkompetente politikere får spalteplass og tv-tid til å komme med uriktige påstander, kan det fremstå som om inkassobransjen har tatt med seg balltre og hunder og jagd Robin Hood til skogs.

Men er det selve inkassosalæret (inkassoselskapenes inntekt) som gir grobunn for hårreisende omkostninger?


Inkassosatsen/ salæret har ikke plutselig blitt så mye høyere, slik det kan fremstå nå. Inkassoforskriften paragraf 1-1 tredje ledd lyder: «Inkassosatsen er for år 2002kr 520. Justisdepartementet justerer satsen årlig i henhold til utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Beløpet avrundes til nærmeste tikrone». Inkassosatsen for 2018 har vært kr 700, og helt i tråd med den årlige konsumprisjusteringen siste 16 år. Sånn sett har man ikke belegg for å si at denne i seg selv plutselig har blitt for høy og urimelig.


Dagens regelverk har dog over tid gitt bransjen muligheten til å utvikle både gode og dårlige innfordringspraksiser. Når det gis handlingsrom vil man oppleve at selskaper bygger kultur i begge ender av en skala. Enkelte inkassoselskaper, som er bevisst sitt samfunnsoppdrag, ønsker fokus på å hjelpe skyldnere til å få betalt så hurtig som mulig med lave omkostninger, manuell saksbehandling og høy servicegrad. Mens noen andre inkassobyråer er nok særdeles salærfokuserte – det vil si jobbe og agere med fokus på sin egen mulighet for inntjening.


Og her er 1 av 2 årsaker til hvorfor samfunnet reagerer på de hårreisende tilfellene som har vært omtalt i media den siste uken:

Dersom kravet ikke er omtvistet (kunden har ingen innsigelser), kan man da begjære direkte utlegg hos namsmannen, i henhold til lov om tvangsfullbyrdelse. Slik det er gjort i den mye omtalte saken siste uken om ubetalt bompassering. Her ligger det dog en stor gulrot til inkassoselskapet…Ved å sende en slik begjæring til namsapparatet vil inkassoselskapet med dagens regelverk i hånden kunne legge på et gebyr på kr 1130,- (+ eventuell mva).

Spørsmålet man da kan stille seg er om dette er motivasjonen hos noen inkassoselskaper som da har medført en dramatisk økning i saker til behandling hos namsmannen?

Svaret er et udiskutabelt ja, mener vi. Og det finnes nok en grådighetskultur i enkelte deler av vår bransje. Dessverre. Men hvor ble det av Robin Hood?

Noen av politikerne som har engasjert seg i debatten den siste tiden har steget til hest og satt fart mot inkassobransjen. De roper høyt om urettferdighet og ser for seg en deling av inkassogullet hvor staten og innbyggerne sitter tomhendt tilbake. Det er her man rir i feil retning.

Om vi tar utgangspunkt i den mye omtalte bompengesaken til Monica så er fordelingen av gebyrer og salærer som følger:

Monica skal betale: kr 4.208,50 Inkassoselskapet mottar: kr 1.830,00 Staten mottar: kr 2.378,50
Årsak 2: Staten er den største vinneren når inkassogullet fordeles!Så kjære politikere: Stig ned fra hesten, samle dere igjen og lokk frem Robin Hood fra deres Sherwoodskog av egne ganger og møterom.
Om den omtalte gulroten ble tatt bort ville regnestykket se slik ut:

Monica skal betale: kr 2.796,- Inkassoselskapet mottar: kr 700,- Staten mottar: kr 2.096,-

Motivasjonen for inkassoselskapet til å sende saken til namsmyndighetene ville da kanskje ikke være like høy? I tillegg er det vel grunn til å se på kostnaden på kr 1921,- som påløper ved elektronisk registrering. Det er åpenbart at dette er langt over de reelle kostnadene. Som namsfogden, Alexander Dey, i Oslo selv sier: Beløpet går rett inn i statskassa!

Vi i inkassobransjen vil gjerne bidra til en mer rettferdig opplevelse av vårt samfunnsoppdrag. Dessverre er ikke alle dette like bevisst og strekker strikken til det ytterste. Men vi oppfordrer politikerne til å ikke endre inkassosalæret som skal sikre manuell behandling, rettferdig og god service, men ta bort den ene muligheten vi i inkassobransjen har for å spekulere i å øke våre inntekter, og vær deres egen rolle og inntekter bevisst.


Gratis materiell


Påmeld deg nyhetsbrevet


Nyeste innlegget